Ja, jeg har faktisk ferie fortsatt. Sånn er det når man jobber på skole, enten man liker det eller ikke. Det jeg har opplevd som det store problemet er at det faktisk kan bli for mye ferie. "Det er jo ikke mulig", sier du kanskje, men for min egen del så er det litt sånn.
For det første så er det såpass mye ferie at jeg de to årene jeg har hatt denne sommerferien nå så har jeg tenkt, "Ah... Så herlig det skal bli med laaaaang ferie. Trenger ikke å planlegge noe, har jo så god tid til å gjøre alt uansett."
Noe som viser seg å være en sannhet med visse modifikasjoner.
Først bruker man en uke eller to på å gjøre ingenting annet enn å bare ha ferie. Så begynner man å vurdere hva man skal gjøre den neste uken. Videre så ombestemmer man seg en gang eller to den neste uken, før man stikker på ferie til slekt i andre deler av landet. (Det skal man jo uansett gjøre i løpet av sommeren, så hvorfor ikke nå?)
Tilbake fra denne turen så blir det ei uke hjemme på sofaen mens man vurderer hva man skal finne på videre, prøver å planlegge litt. Men alle andre man kjenner er enten ferdig med ferien eller venter en uke eller to til før de går ut i ferie. Og som alle vet; ferietur helt alene er liksom ikke helt det samme.
På dette tidspunktet har vi kommet frem til dagen i dag, noe som betyr at det bare er ei uke igjen før man skal begynne på jobb igjen. Og den siste uka er det jo veldig godt å bare slappe av hjemme også.
Som dere sikkert begynner å skjønne på dette tidspunktet i innlegget mitt; jeg har gjort minimalt i løpet av sommerferien min. Kastet den bort på ingenting rett og slett.
Men herlig har det vært...:)
Og om to måneder er det høstferie.