Forrige uke skjedde det igrunn diverse, men det ble aldri så jeg skrev noe om det her av en eller annen grunn. Er muligens litt treg i avtrekker'n, men det skal vel være mulig å bedre seg på den fronten også.
Jobbuka gikk igrunn for seg mye likt andre jobbuker, men på onsdag ble det litt mer spesielt enn hva som er vanlig. Dro med oss elevene våre til byen en tur for å se litt på Erkebispegården og Nidarosdomen (nok engang). Da vi parkerte i Munkegata så var det oppstilt endel barnehageunger langs fortauet der, og politiet gikk litt frem og tilbake. Nysgjerrige som vi er så måtte vi jo spørre hva som var på gang, og politimannen kunne da informere om at Kronprins Haakon straks skulle komme ut fra Rådhuset. Dermed fant vi ut at vi skulle vente litt for å få hilst på krompen også. Da han kom ut snakket han så klart med endel av ungene, og i det han passerte oss så kikket han opp og sa hei til meg. Han var heldig og fikk et hei tilbake også så klart.

Turen videre gikk langs Nidelva med litt innlagt mating av ender, en tur innom Erkebispegården. Tok en runde for å se på riksregaliene med det samme vi var i det rojale hjørnet. Nidarosdomen ble også besøkt nok en gang. Tror det må være femte eller sjette gang i år. Alltid stas det da. Det er faktisk noe eget med stemningen i sånne bygg altså, kristen eller ikke.
Fredag startet arbeidsdagen litt spesielt. Dagen før så hadde den ene eleven og kollegaen min forbarmet seg over en forkommen Kjøttmeis på skolen. De hadde fiksa et lite hus i en pappeske med makulert papir, samt gitt den litt mat for natten. Det mindre smarte de hadde gjort var å la fuglen være igjen inne på skoeavdelingen i løpet av natten. Alene. Og fugler kvikner ofte raskt til igjen. Så da jeg kom på jobb på fredag så startet det med å jakte Kjøttmeis. Fikk etter hvert tak i den oppe på persienna, og fikk bragt den utendørs igjen der den hører hjemme. Men uansett; nærkontakt med fugler er stas.
I tillegg så har jeg blitt fadder til nok en gutt i løpet av uken. Denne gangen er det ikke sønnen til kompisen min, men en gutt i Uganda. Jeg har altså blitt plan-fadder. Det var forrige ukes gode gjerning, og kan vel med det samme oppfordre andre til å gjøre det samme. Kanskje det er noen som leser dette som allerede er fadder?